Hva er vanskelighetene med å oppdage droner i radarsystemer?

Alle vet at radarsystemer er vanskelige å identifisere små droner og droner som flyr nær bakken. Så, hva er vanskelighetene med å oppdage droner?

1. Miniatyrisering og skjul: Mange droner har et lite volum, noe som resulterer i et lite radarspredningsområde og flyr i lave høyder, noe som ytterligere reduserer sannsynligheten for å bli oppdaget av radar. For å oppdage målet må radaren forbli i sikte med dronen. Dette er spesielt problematisk i urbane miljøer, da droner kanskje bare vises i sensorens synsfelt i noen sekunder før de forsvinner igjen.

2. Manøvrering og sveving: Ubemannede luftfartøyer kan utføre raske manøvreringsflyginger og kan endre flyretning og hastighet når som helst, noe som utgjør vanskeligheter for radardeteksjon. Noen flymoduser - spesielt svevende og vertikale bevegelser - kan være vanskeligere å oppdage droner for deteksjonssystemer som bruker automatiske sporingsalgoritmer.

3. Kompleks bakgrunnsstøy: Når radaren oppdager droner, er det nødvendig å skille dronens ekkosignal fra den komplekse bakgrunnsstøyen. Droner kan for eksempel fly i komplekse miljøer som byer, fjellområder eller hav, der det er et stort antall radarinterferenskilder, inkludert kommunikasjonsantenner, toveisradioer, telemetrisystemer og til og med ledninger og LED-lys.

4. Anvendelse av stealth-teknologi: Droner kan bruke ulike stealth-teknologier, som radarabsorberende materialer, stealth-belegg, ikke-metalliske materialer og komposittmaterialer, for å redusere refleksjon av radarbølger, noe som gjør refleksjonsområdet til droner på radar mindre og vanskelig å oppdage. Spesielle design og konstruksjoner kan også brukes, for eksempel skrånende overflater, for å spre radarbølger i stedet for å reflektere dem tilbake til radaren, noe som kan redusere sannsynligheten for å bli oppdaget av radaren. Optimaliser motordesign og bruk termiske strålingsbelegg for å redusere deteksjonseffektiviteten til infrarøde deteksjonssystemer som termiske bilderadarer.

De ovennevnte stealth-teknologiene kan brukes individuelt eller i kombinasjon for å minimere risikoen for dronedeteksjon. Det bør imidlertid bemerkes at disse stealth-teknologiene ikke helt kan forhindre at droner blir oppdaget, men snarere reduserer sannsynligheten og effektiviteten for deteksjon.

5. Sporing av flere mål: I moderne slagmarksmiljøer er det svært mulig å ha flere droner samtidig. Radar må kunne spore og skille alle mål, noe som stiller høye krav til radarsystemenes ytelse. For å være effektivt må deteksjonssystemet for antidronesystem ha en lav frekvens av falske positive og falske negativer. Dette er vanskelig å få til.

C-UAS-deteksjonselementet må være følsomt nok til å detektere alle droner i bruksområdet, men et altfor følsomt system kan generere et stort antall falske alarmer, noe som resulterer i at systemet blir ubrukelig. I følge testresultatene fra antidronesystemer krever det en "betydelig mengde arbeidskraft" for å skille sanne mål i komplekse miljøer.

6. Kostnads- og ressursbegrensninger: Selv om det er noen avanserte radarteknologier som kan forbedre effektiviteten til dronedeteksjon, er disse teknologiene ofte dyre og krever store mengder dataressurser, noe som ikke bidrar til storskala utplassering. Relativt sett har droner lavere kostnader og terskler, og kan brukes mye, noe som gir radarteknologien store utfordringer.

I tillegg må radarsystemer kombinere andre teknologier som elektrooptikk, infrarød, radiofrekvens osv. for å forbedre nøyaktigheten og påliteligheten til dronedeteksjon.